Svar fra Kunnskapsdepartementet

2. desember 2015

Kunnskapsdepartementet har sagt sitt

Onsdag fikk vi brev fra Kunnskapsdepartementet der de informerte oss om at departementet nå i ettertid mener at den modellen som ble brukt for å slå sammen høyskolen til Westerdals Oslo ACT, ikke var i tråd med Universitets- og høyskoleloven. (Brevet finner du nederst.)

Hva vi mener om Departementets vurderinger, kan du lese om i teksten nedenfor. Det som er klart er at de pengene det har vært snakk om, er tilbakeført til Westerdals Oslo ACT og blir der. Så reiser departementets konklusjoner noen prinsipielle spørsmål som vi må vurdere nøyere i tiden som kommer.

UTTALELSE FRA ANTHON B NILSEN UTDANNING I FORBINDELSE MED KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS VURDERING AV TRANSAKSJONER VED ETABLERINGEN AV WESTERDALS OSLO ACT

Oslo, 02.10.15: Anthon B Nilsen Utdanning er overrasket over departementets vurdering og konklusjon. Vår mening er at transaksjonene som ble gjennomført i forbindelse med etableringen av Westerdals Oslo ACT i 2013 og 2014, var i tråd med høyskoleloven. Vi ser også at departementet i sitt brev av i dag, erkjenner at de var orientert om at sammenslåingen ville bli gjennomført som en konsernintern transaksjon som utløser regnskapsmessig gevinst, og at departementet på bakgrunn av opplysningene som ble presentert, ikke fant grunnlag for å slå fast at transaksjonen ville være i strid med regelverket. I og med at sammenslåingen ble gjennomført nøyaktig slik den ble presentert, er det overraskende at departementet i dag kommer til en annen konklusjon.

Selskapet har allerede tatt de grep som var nødvendige for å sikre at all kapital som var i skolene før transaksjonen, igjen befinner seg i den sammenslåtte høyskolen. Det er situasjonen i dag, og slik vil det forbli.

Departementets konklusjoner i denne saken er etter vår oppfatning uriktig, og de reiser flere spørsmål av prinsipiell art som ABNU ser det kan være nødvendig å få en rettslig avklaring av.

Utdypende vurderinger av departementets holdning

I dagens brev hevder departementet at ABNS’ salg av aksjer og den gjennomførte fusjonen til sammen innebar ulovlig uttak av kapital til eier. Synspunktet kan vanskelig forstås på annen måte enn at det ikke er adgang til å gjennomføre salg av aksjer konserninternt på markedsmessige vilkår (”armlengdes avstand”) – selv om tilsvarende salg kunne vært gjort til eksterne aktører. Dette strider med den utbredte rettsoppfatningen i privatskolesektoren og en rekke tidligere uttalelser fra utdanningsmyndighetene. Departementets rettsoppfatning vil medføre stor usikkerhet og ABN Utdanning vil vurdere hvilke skritt som kan tas for å få en avklaring av rettstilstanden.

Departementet viser til at ABNS i sitt svarbrev av 19. november 2015 forklarte at valget om å selge skolene før sammenslåing ble gjort ut fra et ønske ”om å sikre en del av verdiutviklingen, på samme måte som om høyskolene ble solgt til eksterne parter”. Dette skal ifølge departementet underbygge at transaksjonen innebar et kapitaluttak som var i strid med høyskoleloven § 7-1 (2). Departementet ser da helt bort fra at ABNS overførte eiendeler til en verdi som tilsvarte kjøpesummen, og vurderer ikke engang det grunnleggende spørsmålet om ABNS’ motytelse innebar at kjøpesummen ikke representerte et uttak.

Det er for oss vanskelig for oss å se det annerledes enn at departementet derved har endret oppfatning i denne saken. I presentasjonen gitt til departementet forut for transaksjonen forklarte vi eksplisitt at ABN Skoledrift ved transaksjonen ville oppgi sitt eierskap til to av skolene, og at ABN Skoledrift ”som investeringsselskap [krever] markedsverdi for aksjene de har eid i hhv 15 og 8 år og selv har kjøpt til markedsverdi i det eksterne markedet”. Dette er nøyaktig samme opplysning som departementet i dag mener tilsier at transaksjonen er i strid med § 7-1 (2). Det ble i presentasjonen også redegjort for fastsettelsen av kjøpesummen, og for forholdet til § 7-1 (2). De temaene som ble tatt opp og vurdert i forkant av transaksjonen, er altså identiske med dem departementet – på grunnlag av de samme opplysninger – tar opp nå to år etter.

Departementet hadde i 2013 ingen innvendinger mot den planlagte transaksjonen, men ba om å bli holdt orientert når den var gjennomført. I januar 2014 orienterte vi om transaksjonen, igjen uten å motta innsigelser. Det gjør det ikke mindre overraskende for oss at departementet nå, to år senere, på det samme grunnlaget, konkluderer med at transaksjonene var brudd på universitets- og høgskolelovens § 7-1 (2).

ABN Skoledrift orienterte departementet allerede 9. november 2015 om at de økonomiske virkningene av transaksjonene ville bli reversert, og dette er senere gjennomført. Departementet har bedt om en redegjørelse for hvordan dette har skjedd, og en slik redegjørelse vil bli gitt.

Svar fra Kunnskapsdepartementet