Saker tatt opp av Kunnskapsdepartementet

14. mars 2016

De første månedene av 2016 vil fortsatt være preget av saker tatt opp av Kunnskapsdepartementet som primært har sin opprinnelse fra tidligere Westerdals School of Communication (WSoC).

I noen av sakene som er tatt opp, mener vi at det vi gjorde var rett, og vi gjorde det med den grundighet som våre kjerneverdier tilsier. I andre saker ser vi at daværende ledelse ved WSoC og NISS ikke var grundige nok i den måten de forholdt seg til regler og regelendringer på. Det ser også ut til at eksterne kontrollfunksjoner sviktet på flere punkter. Til sammen rammer disse feilene oss nå.

Vi og dagens ledelse i Westerdals Oslo ACT har brukt mye ressurser på å undersøke de sakene som har kommet til overflaten fra perioden 2002 til 2012 på de tidligere skolene WSoC og NISS. Den nåværende ledelsen ved Westerdals Oslo ACT, med Tine Berents Widerøe og hennes ledergruppe, støttet av Bjørn J. Hanssen og styreleder Marit Reutz, har fått en stor utfordring i fanget og gjort en enorm innsats for å komme til bunns i sakene. Ledelsen ved Westerdals Oslo ACT hadde mandag denne uken et møte med Kunnskapsdepartementet der de gjennomgikk resultatene av de undersøkelsene som er gjort, og dette møtet vil bli fulgt opp av en skriftlig redegjørelse til departementet.

Anthon B Nilsen Utdanning, som skoleeier, samt styret og ledelsen ved Westerdals Oslo ACT beklager på det sterkeste de forholdene som har fremkommet, og gjør alt som er mulig for å rydde opp og bygge nødvendig tillit internt og eksternt.

Det vil fortsatt bli medieomtale av de sakene som er kommet til overflaten de siste månedene, og for at alle skal ha best mulig innsikt i sakene, følger her en kort beskrivelse av hver enkelt av dem.

Transaksjoner i forbindelse med salget av NISS og Westerdals Høyskole (WH) til NITH og fusjonen mellom de tre høyskolene.

Det er denne saken som var gjenstand for hoveddelen av oppmerksomheten i Dagens Næringslivs oppslag den 31. oktober 2015, og i de påfølgende månedene. Anthon B Nilsen Utdanning og våre jurister mener etter en ny gjennomgang at vi håndterte den saken slik det skulle gjøres ved å involvere myndighetene og be om synspunkter på forhånd, og våre jurister konkluderer med at saken ikke representerer noe brudd på høyskoleloven eller andre lover. Kunnskapsdepartementet uttaler på sin side at de så på transaksjonen i 2013 og konkluderte med at den ikke representerte noe brudd på regelverket.  I brev av 04.02.16 konkluderer imidlertid Kunnskapsdepartementet motsatt og sier at deler av transaksjonen var i strid med lovverket. Her er altså vi og departementet uenige.

Transaksjonen er sentral i en sak Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har åpnet for å undersøke departementets rolle og handlinger i forbindelse med fusjonsprosessen. Komitéen har besluttet å gjennomføre en åpen høring om saken. Representanter fra Anthon B Nilsen Utdanning vil møte i denne høringen som er berammet til 20. april. Høringen er primært myntet på å belyse om Kunnskapsdepartementet har gjort det de skal som forvalter av Universitets- og høyskoleloven. Høringen er ikke myntet på å bedømme om etableringen Westerdals Oslo ACT ble gjort i henhold til lovverk eller ikke, men det er naturlig at også dette aspektet berøres og omtales. Vi er forberedt på at også andre saker vedrørende våre tidligere skoler vil kunne bli tema i høringen.

Manglende godkjenninger av utdanninger ved tidligere WSoC og NISS

KD har også bedt om en redegjørelse for etableringen av Film og TV-utdanningen ved WSoC og hvordan studenter ble informert og veiledet om dette tilbudet i forhold til søknad til Lånekassen. En intern gjennomgang har vist at tilbudet hadde sitt utspring i den Film og TV-undervisning som ble gitt på tekstforfatterutdanningen. Det kan synes som om ledelsen ved den daværende skolen var av den oppfatning at Film og TV-fag kunne tilbys innenfor de godkjenninger skolen hadde for tekstforfatterstudiet, og elevene ble veiledet av skolen til å bruke koden for tekstforfatter da de søkte lån i Lånekassen. Lånekassen gjorde i 2009 daværende ledelse ved WSoC oppmerksom på at det ikke forelå en faglig godkjenning for et studietilbud i Film og TV-fag, men skoleledelsen reagerte ikke på anmodningen om endring og fortsatte den praksisen frem til studiet ble akkreditert som høyskolestudium.

I forbindelse med de undersøkelser som ble gjort etter henvendelsen om Film og TV-utdanningen fra KD, ser vi at praksisen med å videreutvikle utdanninger under gjeldende godkjenninger, også gjaldt for et tredje påbyggingsår i Eksponeringsdesign fra 2003 (Studio 3D) og et påbyggingsår i Scenografi og Event fra 2008, samt Prosjektledelse kultur ved tidligere NISS.  Skoleledelsen ved WSoC mente at Studio 3D-studiet kunne tilbys med den godkjenning som forelå for Art Direction, og elevene ble rapportert under Art Direction.

Også for disse tilbudene ble skoleledelsen gjort oppmerksom på av Lånekassen at det ikke forelå nødvendig faglig godkjenning. Skolen sendte da en søknad, fikk etter 14 måneder avslag på søknaden og sendte deretter en klage på avslaget. Denne klagen fikk skolen aldri svar på av Utdanningsdirektoratet (Udir), og praksisen fortsatte til utdanningene fikk høyskoleakkreditering. I 2011 oppdaget Udir. at direktoratet ved en inkurie ikke hadde svart på klagen, og forespurte WSoC om de fortsatt ønsket at direktoratet skulle behandle klagen. På dette tidspunktet var imidlertid saken ikke lenger aktuell på grunn av at utdanningene var i akkrediteringsprosess som høyskoleutdanninger.

Nivå på skolepenger ved tidligere WSoC

Våren 2008 ble daværende ledelse ved WSoC gjort oppmerksom på at skolen tok høyere skolepenger enn det KD/Udir mente man kunne ta uten at det var søkt om og innvilget dispensasjon.

I juni 2008 søkte WSoC Udir om dispensasjon til å ta høyere skolepenger på alle skolens utdanninger frem til skolen fikk akkreditering som høyskole. Denne søknaden fikk skolen ikke svar på og skolen videreførte sitt nivå for skolepenger. I januar 2011 mottok WSoC en henvendelse fra direktoratet der det informeres om at Udir. ved en inkurie ikke hadde besvart søknaden fra 2008. Udir. spør i henvendelsen også om WSoC ønsker at direktoratet skal behandle søknaden. Det var ikke lenger relevant for skolen i og med at skolen på det tidspunktet var i prosess med NOKUT angående akkreditering av alle skolens utdanningstilbud som høyskolestudier. Saken ble derfor ikke tatt videre av skolen.

I ettertid kan vi se at vi ikke har vært grundige nok med å sikre oss de dispensasjoner vi måtte ha for å anvende de satsene for skolepenger som vi gjorde i en periode med skiftende regelverk. Departementet har bedt om en redegjørelse for de satsene som ble brukt for skolepenger i årene frem til 2012 og WOACT har nå gitt denne orienteringen.

WSoC hadde kostnadskrevende profesjonsutdanninger som ga en høyere skolepengesats enn det regelverket ga anledning til med mindre det ble søkt om dispensasjon. Det var åpenhet om skolepengesatsen i skolens markedsmateriell, i kontraktene med elevene og i rapportering til myndighetene, men det forelå ikke dispensasjon til å ta de prisene som kostnadsnivået krevet.

Konklusjon

Våre undersøkelser viser at det ble gjort feil det første tiåret av 2000-tallet ved to av våre skoler. Ledelsen var ikke grundig nok. Vi sørget ikke for å ha de dispensasjoner vi var avhengig av for å ta de skolepenger vi gjorde og vi tolket ikke myndighetenes krav til faglige godkjenninger slik myndighetene mener at vi burde ha gjort. Så kan vi si at myndighetene på sin side også gjorde feil. Men det visker ikke ut våre feil.

Som skoleeiere har vi de siste ukene diskutert med den nye høyskolen Westerdals Oslo ACT hvordan vi nå kan sørge for å ryddet opp i fortidens feil og bidra til at ledelsen, ansatte og studentene ved Westerdals Oslo ACT får ro, trygghet og stabilitet til å gå videre.

Det vi har vært klare på hele tiden, er at der vi har gjort feil, må vi ta ansvar for konsekvensene som oppstår av feilen. Vi har også sagt at vi vil støtte ledelsen i Westerdals Oslo ACT i deres arbeid med å rydde opp i forhold fra tidligere skoler. Vi vil fortsette den dialogen vi har med Kunnskapsdepartementet, og vi vil være åpne i offentligheten om de funn vi har gjort knyttet til driften ved våre skoler.

Vårt mål er å gjenvinne tilliten til Anthon B Nilsen Utdanning og den nye høyskolen Westerdals Oslo ACT slik at vi kan videreutvikle Westerdals Oslo ACT til det beste for studenter og ansatte – og samfunnet som trenger den kompetansen vi formidler.