Anthon B Nilsen og Dagens Næringsliv

29. oktober 2015

– et spørsmål om vinkling og virkelighet

I høst har vi fra forskjellige hold fått tips om at to journalister fra den norske avisen Dagens Næringsliv graver i saker som er knyttet til Anthon B Nilsen og vår utdanningsvirksomhet. Vi har hatt en lang samtale med journalistene, og vi har svart på en rekke spørsmål de har tatt opp.  Etter hvert er vi blitt sittende med det inntrykk at journalistenes motiv ikke er å «opplyse» sine lesere om de sakene de tar opp, men derimot å «bevise» at ABN og Peder og Nicolai Løvenskiold, som deleiere, har drevet virksomheten på en måte som ikke er forenlig med selskapets verdigrunnlag.  Denne vinklingen av sakene mener vi ikke vil gi et korrekt bilde, og vi ønsker derfor å forsikre oss om at alle ansatte og andre interesserte har tilgang til alle fakta om de sakene som kan komme opp.  Derfor har vi i denne utgaven av Anthon News valgt å gi dere tilgang til alle de spørsmålene vi har fått fra journalistene og de svarene vi har gitt.

Nedenfor finner dere en oppsummering av fire sentrale saker med det vi har grunn til å tro er journalistenes vinkling, og det som er en beskrivelse av virkeligheten i de samme sakene.  I andre artikler vil dere finne uttalelser fra legatet, som jo som eier er del av og berøres av dette.

For de av dere som vil ha flere detaljer, finner dere også et dokument med alle spørsmål og svar og ytterligere redegjørelser om de enkelte saker.  Vi forventer ikke at alle vil lese alt, men det er maktpåliggende for oss å gi dere tilgang til all informasjon om sakene.

Har du spørsmål til noe av dette, kontakt Trond Andresen direkte (tlf: 911 90 519).

Her er en oppsummering av fire helt sentrale saker:

1. Etableringen av WOACT – Westerdals Oslo School of Art, Communication and Technology

Forventet vinkling:

Sammenslåingen av Westerdals, NISS og NITH ble gjennomført på en snedig måte som gjorde at eieren av skolene, på utilbørlig vis, sikret seg en gevinst på 100 millioner kroner fra skoler med statsstøtte og utbytteforbud.

Virkeligheten:

Fakta i dette forholdet er at Anthon B Nilsen Utdanning, som eier av Westerdals og NISS, solgte disse skolene for 105 millioner kroner til NITH.  Det har vi som skoleeier full anledning til å gjøre – uavhengig av om skolene får statsstøtte eller ikke.  Det er ingen lov eller regel som hindrer oss i kunne gjøre det.  Vi kan også selge dem til hvem vi vil, BI, Campus Christiania eller andre som ønsker å kjøpe.

I vårt tilfelle var det NITH som ønsket å kjøpe, og målet var å skape en attraktiv og uslåelig god skole til beste for studentene i en ny, digital tidsalder.  I slike tilfeller, der selger og kjøper er del av samme konsern, sier loven at salget må skje på «markedsmessige vilkår».  Derfor brukte vi en vurdering utført av eksterne, uavhengige ressurser, til å fastslå hva som var en markedsmessig verdi på de to skolene som ble solgt.

Da Anthon B Nilsen Utdanning solgte de to skolene, oppstår det tydelige, regnskapsmessige effekter.  Den ene effekten var at eieren fikk tilbake den kapitalen som var brukt på å kjøpe skolene i sin tid – i vårt tilfelle 32 millioner kroner – og i tillegg oppsto det en regnskapsmessig gevinst på kr 73 millioner kroner.  Kjøpesummen er gitt som et 12 års ansvarlig lån fra selger.

Det ble i perioden gjennomført flere møter med Kunnskapsdepartementet og ført en skriftlig dialog med full åpenhet omkring transaksjonen og konsekvenser. Vi var, og er, meget opptatt av å arbeide profesjonelt og ryddig med Kunnskapsdepartementet.

2. Statsstøtte og godkjenning av studier

Forventet vinkling:

Westerdals har tilbudt og drevet studier i Film og TV som de ikke hadde godkjenning for, og skolen har derfor i årevis fått utbetalt store beløp i uberettiget statsstøtte for elever på disse studiene.

Virkeligheten:

De faktiske forholdene er at Westerdals drev film og TV utdanning fra begynnelsen av 2000-tallet med hjemmel i skolens godkjenning for drift av treårige reklamestudier med fordypning i henhold til privatskoleloven. Studieretningen Film og TV var en del av studieretningen Tekstforfatter – Institutt for fortellingsmedier og all statsstøtte som ble utbetalt til Westerdals, også for Film og TV, ble benyttet i henhold til formålet med støtten. Da det ble besluttet å søke NOKUT om akkreditering som høgskolestudium for tilbudene ved WSoC, ble det også besluttet å søke om «Film og TV» og «Tekst og Skribent» som to selvstendige bachelorprogram.  Skolen mottok separat akkrediteringsvedtak fra NOKUT for de to Bachelorprogrammene i 2010.

3. Westerdals-bygget og CK32

Forventet vinkling:

Anthon B Nilsen prøver på smart vis å omgå utbytteforbudet på skoler med statsstøtte, som Westerdals, ved å la eiendomsselskapet i konsernet bygge skolelokaler og leie dem ut til skolen til overpris og deretter selge byggene med god fortjeneste.

Virkeligheten:

Det som er litt spesielt med Anthon B Nilsen, er at konsernet – av litt historiske årsaker – driver både et utdanningsselskap og et eiendomsselskap.  Det har gitt disse to selskapene helt enestående muligheter til å lære av hverandre hva som skal til for å skape gode og effektive skolebygg.  Og det har gitt fantastiske resultater for skolene, f.eks. i form av Westerdals-bygget på Vulkan.

Men igjen er reglene slik at avtaler mellom parter i samme konsern, må gjøres på såkalte markedsmessige betingelser.  Derfor lar vi andre, profesjonelle aktører, som Akershus Eiendom eller andre meglere, vurdere hva som er riktig leie for lokalene skolene leier av eiendomsselskapet.  På den måten sikrer vi at skolene ikke betaler mer i leie til eiendomsselskapet i Anthon B Nilsen enn de ville ha betalt til en hvilken som helst annen utleier. Så påstanden om at vi omgår utbytteforbudet ved overprising av leiekontrakter, er fullstendig feil.

Og dersom Anthon B Nilsen Eiendom velger å selge et bygg, slik de gjorde med Westerdals-bygget på Vulkan, selger de det i det åpne eiendomsmarkedet til en som vil kjøpe det med eksisterende leieforhold.  Nøyaktig som de selger et lagerbygg de har oppført og leid ut.  Og tjener de penger på salget, så kommer det eierne av Anthon B Nilsen til gode – både de private og Holsts legat med sitt samfunnsnyttige formål.

4. Fusjonen i år 2000 mellom brødrene Løvenskiolds virksomheter og Anthon B Nilsen, et selskap heleid av Reidar og Gunnar Holsts legat – et spørsmål om økonomiske verdier

Forventet vinkling:

I fusjonen la brødrene Løvenskiold inn virksomheter og andre eiendeler som ble tillagt mye større verdier enn de egentlig hadde, mens legatet på sin side ikke fikk tilstrekkelig «betalt» for de virksomhetene og eiendelene de brakte inn i fusjonen.

Virkeligheten:

DNs påstand er feil.  Verdiene av all eiendom som inngikk i fusjonen fra begge sider, ble verdivurdert av eksterne eksperter, det fantes også eksterne verdivurderinger av andre aktiva, og utover det var verdivurderingene et resultat av forhandlinger med profesjonelle næringslivsledere på begge sider av bordet.  I ettertid kan man si at noen av verdiene var litt for høye, og noen var litt for lave, men det gjelder for aktiva som kom fra begge parter.  Det kan overhodet ikke være snakk om at en part beriket seg på den andres bekostning, og dette støttes fullt ut av legatet – som jo var den andre parten. (Se egen sak fra stiftelsen.)

Oslo, 29. oktober 2015